En annen grunn til motstand lå i det faktum at flerstemmig sang kunne være vanskeligere å tilegne seg, og at en sto i fare for at elevene verken lærte å synge unisont eller flerstemt. Klykken (1885) argumenterte i sin bok Sangundervisningen i folkeskolen for viktigheten av at folk lærte å se skjønnheten i den enstemmige sangen, ettersom det var denne sangen som kunne bli ’folkets eiendom’ resten av livet. Ved å konsentrere seg om enstemmig sang ville en også bedre kunne konsentrere seg om teksten, for ”Skolen skal give sine elever smag også for digtets poetiske skjønhed” (Klykken 1885: 47; utheving i originalen).
Slike tanker førte til at læreplanene både før og etter århundreskiftet (1800/1900) la hovedvekten på enstemmig sang.
Motstand mot flerstemt sang
Slike tanker førte til at læreplanene både før og etter århundreskiftet (1800/1900) la hovedvekten på enstemmig sang.